Ungdom skal klare mye selv, også når de er innlagt på sykehus. Samtidig mangler de den livserfaringen mange voksne pasienter har. Dette gjør det ekstra vanskelig for ungdom å si fra om egne erfaringer og behov ved sykehus. Derfor er det ekstra gledelig at regjeringen vil kreve ungdomsråd i alle helseforetak. Dette er en seier for alle ungdommer på sykehus, og for alle dem som har jobbet for å vise at ungdomsrådene er viktige. Ungdomsrådet ved Akershus universitetssykehus har gått foran her og blitt anerkjent i hele landet.

Barneombudet03

Barneombud Anne Lindboe

Barnekonvensjonens artikkel 12 sier at ungdom har rett til å si sin mening og bli hørt. Barnekomiteen i Genève har videre slått ettertrykkelig fast at det er voksne som har ansvar for å legge til rette for at de blir hørt på alle områder – også når det gjelder helse og sykehus.

Artikkel 12 er en av de generelle prinsippene som er viktig for at de andre artiklene i barnekonvensjonen skal bli oppfylt. Retten til å bli hørt er altså viktig for at artikkel 24 om et godt helsetilbud skal oppfylles. I tillegg har både Grunnloven og Barneloven også bestemmelser som er tydelig på at alle barn og unge har rett til å bli hørt.

God og riktig medvirkning i helseforetak gir bedre sykehus, bedre personale, bedre tjenester, bedre helse, bedre mestringsfølelse – det er en vinn-vinn-situasjon.

Ungdom har mange gode tips og råd til hvordan en kan få til en smidig overgang fra barne- og ungdomspasient til voksenpasient. Ungdom kan også gi gode erfaringsbaserte råd til både drift og utvikling av helseforetak. God medvirkning fra ungdom skaper flyt i sykehustilbudet både for brukere og ansatte.

Det er særlig tre ting som er viktige for at et ungdomsråd på sykehus skal lykkes:

  • Sykehusledelsen må gå foran og løfte frem ungdomsråd og gi rådet en viktig plass i sykehuslivet.
  • Det må være gode koordinatorer med nok opplæring til at de selv føler seg kompetente. Her trengs ingen doktorgrad, men de må virkelig ønske å få frem unge stemmer.
  • Ungdomsrådet må ha en god struktur. Dette handler blant annet om hvor ungdomsrådet plasseres, alder og sammensetning, og selvfølgelig sakene de får jobbe med – og at de får nok med tid til å gjøre nettopp det.

Medvirkning fra nye grupper vil alltid møte motstand – spesielt fra voksne. Og jeg vet, som lege, at ikke alle synes at ungdomsråd på sykehus er en god ide. Derfor er det viktig å vise frem alt det bra unge kan bidra med – og hvordan et sykdomsforløp kan komme på rett spor når pasienten selv blir en større del av behandlingen.

Hos barneombudet har vi jobbet med unge eksperter i en årrekke og vi vet at ved å involvere dem så endrer vi også vårt arbeid i positiv retning. Vi er rett og slett avhengige av dem for å gjøre en god jobb. Det er sykehusene våre også.

Ungdomsrådet ved Akershus universitetssykehus på besøk hos Barneombudet i forbindelse med utarbeidelse av fagrapporten “Helse på barns premisser”, 2014. En av anbefalingene i rapporten var å opprette ungdomsråd ved alle helseforetak.